Til 2018 utgaven av Dansegalla Gran Canaria har vi virkelig vært heldig å igjen fått med oss en pionèr innen norsk musikkhistorie.

 

Stein Ingebrigtsen

Vokalist, gitarist og komponist, f. 23.08.1945 i Vemundvik, oppvokst siden han var fem år i Namsos. Stein Ingebrigtsen har sunget seg til suksess på seks språk: norsk, svensk, tysk, engelsk, italiensk og spansk. Han har gitt ut plater i Norge, Sverige, USA, Japan og Tyskland. For de fleste er navnet hans synonymt med plateserien Treff, der han deltok på samtlige 21 utgivelser.

Stein Ingebrigtsen vokste opp i en musikalsk familie. Hans far spilte i sin tid i et symfoniorkester i Chicago, og selv startet han band i tenårene. Musikken bringes nå videre gjennom Steins sønn Christian Ingebrigtsen, som har gjort stor suksess både med den britiske popgruppen A1 og på egenhånd.

Før gjennombruddet som soloartist i 1968, hadde Stein Ingebrigtsen opparbeidet seg et entusiastisk publikum gjennom turneer og spillejobber med bandet Stein Henrix. Han ble landskjent gjennom NRK-konkurransenTalent 68. Den fyldige, upolerte stemmen sørget for at produsent Arve Sigvaldsen tilbød den unge vokalisten en platekontrakt med RCA. Det ble full uttelling allerede med første utgivelse; singlen «Langt hår». Suksessen var imidlertid beskjeden sammenlignet med landeplagen «Cento Campane», som ble utgitt i 1972. Dette var melodien fra den italienske TV-serien Det magiske tegnet, som gikk over fire lørdager. Platen ble Steins første listetopper på VG-lista. Sangen, som ble fremført på italiensk, var også tittelkuttet på en LP der Stein deltok sammen med andre artister.

«Landevei», en norsk versjon av den amerikanske countrysangeren John Denvers «Take Me Home, Country Roads», ble en stor hit på Norsktoppen. De to største slagerne deretter var «Solen skinner alltid der du helst vil være» (norsk versjon av Albert Hammonds «It Never Rains In Southern California»), som også ble utgitt i Tyskland som «Es regnet nie in Kalifornien», og listetopperen «Bare du» (norsk versjon av The Platters’ «Only You»). En svensk versjon av sistnevnte lå et halvt år på Svensktoppen.

Tidlig på 70-tallet ble Stein Ingebrigtsen innlemmet i den såkalte Treff-serien, som ble en av de største platesuksesser i Norge. Navnet Treffvar ikke tilfeldig valgt – treff er den norske oversettelsen av det engelske ordet «hit», som også brukes som betegnelse for slager. Treff-serien var ment å demme opp for det utenlandske presset med gode versjoner av internasjonale hits. Hele 21 plater ble det, hvor også Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og etter hvert Dag Spantell deltok. Serien ble belønnet med en lang rekke gull-, diamantog platinatrofeer, og noterte seg i alt for 233 uker på VG-lista. Legger man sammen dette med Steins solosingler og -album, kommer man frem til at han har ligget mer enn seks år på VG-lista og solgt rundt én million plater.

Soloalbumet Stein (1975) ble nominert til Spellemannprisen. Hans forsøk på å slå skikkelig igjennom i Tyskland strandet da Stein Ingebrigtsen nektet å etterkomme tyskernes ønske om å endre etternavnet til Ingersen og fikse på det karakteristiske glipet mellom fortennene. I stedet slo han til med flere suksesser på hjemmebane, deriblant «Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sjøbrend, åsså’n Hjallis» (en hyllest til de fire S-ene på skøytebanen) og «Rockollection» – en ti minutter lang medley med en rekke slagere fra 60-tallet.

Siste plate i Treff-serien ble laget i 1978, og Ingebrigtsen begynte å trappe ned på turnévirksomheten. Han jobbet i flere år som produsent for andre artister, bl.a. Trygve Hoff, og i 1981 laget han albumet Stein Ingebrigtsen Band, hvor han komponerte materialet sammen med bandmedlem Bjørn Jørgensen. Han trakk seg gradvis tilbake fra musikken tidlig på 80-tallet og livnærte seg som skoselger. Han ga bare sporadisk ut nye plater, som «Stjernetegn» i 1988 og «Soldatens kortstokk» i 1989.

Stein Ingebrigtsen vendte tilbake på platemarkedet i 2001 med samlingen Edelstein – de 20 beste. Inkludert var fire nye innspillinger, deriblant «Himmelsendt», som var komponert i samarbeid med sønnen Christian. Stein fremførte sangen i duett med Lisa Stokke, og produsent for innspillingen var en av Christians studentvenner fra LIPA – Mads L. Hauge.

I 2009 begynte han å synge med orkesteret Jørn Flugs – som på 70-tallet – og i 2012 ga han ut sitt første hele album med nye låter på over 20 år: Livet.

Kilde: www.rockipedia.no